Altfor mange bruker fortkortelsen evt for det forferdelig lange ordet eventuelt. Ifølge Språkrådet har ikke dette vært riktig på nesten førti år, for den korrekte forkortelsen lyder ev. Evt har derimot en litt annen betydning, nemlig etter vår tidsregning. Språkrådet sier at dette var ment som et livssynsnøytralt alternativ til etter Kristi fødsel (e.Kr), og ble innført for omtrent ti år siden.
Kilde: Språknytt 3/2009
Det var midt i julenatt, hver en stjerne glimtet matt. Da med ett der ble å skue en så klar på himlens bue, som en liten stjernesol, som en liten stjernesol.
Slik lyder det andre verset i detn velkjente julesangen Deilig er den himmel blå. Er det bare jeg som har lært at en sol er det samme som en stjerne? I så fall er det like praktisk å si “stjernesol”, som det er å si “tv-fjernsyn” eller “hivekaste”.
Veldig mange bruker sykt og sinnsykt som gradsadverb, for eksempel det var sykt kult. Når noe er ekstra kult, kan man til og med finne på å si at det var sinnsykt kult, da inneforstått at det var enda kulere enn sykt kult.
Hvorfor skal det være slik? Når man ser på ordenes opprinnelige betydning, ser man at en sinnsyk person ikke nødvendigvis er sykere enn en person som bare er “vanlig” syk. Hvorfor kan en ikke da like gjerne si at noe var magesykt kult?
Én ku, flere kyr. Det er fortsatt ikke noen substantivs-flertallsform som heter “kuer”.
Tvilstilfelle:
Ny oppføring: Dag Otto (Lauritzen). En stor takk rettes til Aleks for dette fantastiske bidraget - Dag Otto har ikke en gang noe med politikk å gjøre!
Når vi snakker om det norske foppaluttrykket hands, kan en saktens lure på hvor vi har det fra. Fra engelsk, sier du? Ja vel? sier jeg. Det er i hvert fall ikke det samme som de sier på engelsk, for der bruker man uttrykket hand ball, så vidt meg bekjent. Uttalen av det norske uttrykket er ikke akkurat veldig engelsk heller. Leser man det på engelsk, bør man si [hæ'ns], mens man på norsk vanligvis sier [henns].
Jeg vet ikke om det er så mye mer å si om denne kuriositeten.
Noen som husker de jævlige limtubene man fikk utdelt på barnskolen? De var hvite med blå skrift, og hadde orange kork og skrumekanisme i bunnen.
Faen meg verste limet som noen gang er produsert. For det første sluttet det å klebe med én gang det hadde tørket. For det andre var det noe forbanna griseri. Hver gang man brukte tuben, samlet det seg opp en leppe med lim rundt det som opprinnelig utgjorde stiften. Dette betød at denne leppen på en eller annen måte måtte vekk før man satt på korken.
Ofte fikk man en klump i penalet, noen klumper på det man skulle lime, og til slutt en klump inni korken.
Var jævlig klissete og ekkelt lim, og ikke sånt lim som er morsomt å pelle av fingrene.
Og til alle dere åtte tilhengere som spent venter på neste innlegg av språklig karakter: Det kommer! Jeg har to emner jeg skal prøve å skrive om i løpet av de nærmeste dagene.
… men som ikke har noe mat og drikke, samt minst mulig med naturen, å gjøre. Her er den foreløpige listen:
Jeg innser at listen kanskje burde ekskludert ting som har med løsemidler/sprit å gjøre, og da går sprittusj og visse typer lim glatt ut. Eksosen skal få stå igjen, selv om den er et resultat av noe løsemiddelaktig. Det er jeg som lager reglene.
Her serveres det billige priser.
At denne restauranten faktisk serverer ferdigbakt snus i form av priser, er en mulighet. Jeg velger likevel å tro at de har driti seg ut med dette skiltet.
- Ja, hva ønsker herskapet?
- Jeg tror jeg prøver en billig pris.
Blitz er de som holder til på blitzhuset, mens blits er et type fotoapparattilbehør. Å bruke blitz til å få lysere bilder blir for meg ganske snodig.
… Og når vi først snakker om å lese ord på uortodokse måter: Ifølge en norsk fuglebok jeg fant i Danmark, finnes det en fugleart som heter stillits. Et flott palindrom.
Et annet artig ord er MAMMUT. Selv om det ikke gir mening baklengs, er i hvert fall TUMMAM mulig å lese. Alle bokstavene i ordet er altså symmetriske.
SNOW opp-ned blir MONS
SNOW opp-ned blir MONS. Det visste du ikke!
I dag så jeg på Guiness rekord-TV. Det gikk raskt opp for meg hvor mye man sløser med mat og andre ressurser for å sette ubrukelige og talentløse rekorder. Vannmelonknusing med hodet, samt kast og mottak av tokilos laks er eksempler på hva man prøvde å sette rekord i. Jeg gjetter at drøyt hundre meloner og laks til sammen gikk til spille. Jeg satt der og irriterte meg ganske mye over at det skulle være mulig å sløse så mye ressurser på noe så banalt. Men så kom lyspunktet: telefonkatalogpartering! Som alle vet duger ikke telefonkataloger til en dritt i vår digitale verden, så hva passer vel ikke bedre enn å la en sterk mann rive dem i stykker for å bli berømt?
Nyere (og eldre) undersøkelser, gjort av verdens ledende forskere, viser at 93,8 % av alle som benytter seg av håndfri likevel har den ene hånden opptatt til telefonholdingsøyemed.
Vel, jeg vet nå egentlig ikke om det er foretatt noen slik undersøkelse, men noe rundt 93,8 % er veldig sannsynlig, tatt mine egne erfaringer i betraktning.
Nok om det. I går så jeg noe fantastisk. På T-banen satt det en dame med “håndri” og telepratet. Selvsagt kunne hun ikke vike fra hovedregelen, og følgelig holdt hun telefonen i den ene hånden (selv om hun pratet gjennom håndfri). Det som gjorde akkurat dette tilfellet nevneverdig, var at hun ikke nøyde seg med å sløse bort bare én hånd - hun fant det også fornuftig å bruke den andre hånden til å løfte håndfrimikrofonen ekstra nærme munnen. Det hele så ganske dumt ut, og jeg bare *rolleyes* lzm.
Behøver jeg å nevne at hun var svensk?
Hvorfor har de oransje drakter?
Piggdelen er jeg helt med på, men hvem i heite huleste har funnet ut at dette skal være et svin? Foruten fire bein og hode har disse dyrene svært lite til felles med griser.
Jeg tar for meg dette uttrykket etter ønske av Truls. Dette kom såpass brått på meg at jeg ikke har gjort meg opp noen spesielt spennende tanker, men emnet er jo interessant nok! Etter et par resultatløse søk, fant jeg ut at jeg ikke har noe annet valg enn å synse.
De fleste er enige om at på ubestemt tid betyr at noe skal foregå over en tid som i lengde er ukjent. Denne bruken av på i forhold til tid er noe regelfravikende. Når vi vanligvis bruker på, er det for å beskrive akkurat når en viss hendelse skal inntreffe - ikke hvor lenge den skal vare.
På mandag.
På slaget tolv.
På julaften.
Slike regelfravik er ikke så utrolig sjeldne, egentlig.
Når vi faktisk prøver å beskrive noe som skjer i en periode, bruker vi gjerne i, gjennom, under, eller over.
Under krigen.
I skoletimen.
Over en periode på …
… gjennom min tunge periode som spedalsk.
Jeg innser nå at dette ikke sier noe mer enn det vi allerede vet - det er bare å beklage. La meg tenke litt på emnet mens jeg driter, eller når jeg prøver å sove.
Vi vet alle hva en brannmann er, men det skyldes sannsynligvis ikke en umistolkbar betegnelse, for det synes jeg aldeles ikke det er. Det er klart at en “brannmann” må ha noe med brann å gjøre - han slokker branner, men hvorfor ikke da bare kalle han en “slokkemann”? En brannmann burde jo vært en person som liker branner på et eller annet vis, spør du meg. Det er høyst unormalt å sette sammen ord på denne måten (noe man kjemper mot bundet sammen med et innbytterord for en person). En politimester er politiets mester, ikke tyvenes mester som jobber mot politiet.
Min gode venn Ingrid Heiene gjorde meg for et par dager siden oppmerksom på en angivelig skrivefeil på siden min. Det gjaldt et tilfelle der jeg har skrevet fler i innlegget om kjendiser som kan omtales ved fornavn. Vedkommede mente at det eneste riktige er flere, noe jeg ikke var så sikker på (ikke at jeg var sikker på noe som helst der og da). Etter litt leting har jeg nå funnet ut at fler og flere har vært sidestilte bokmålsformer siden 1. juli 2005 (side 26). Jeg kan bare konkludere med at Ingrid var en ufeilbarlig rettskriver fram til denne datoen.
Jeg ser og hører stadig vekk at person X har slåss med person Y. Dette er helt greit, så lenge de faktisk har slåss sammen, og ikke mot hverandre! Om man slåss mot hverandre, heter det faktisk X sloss mot Y, og ikke X sloss med Y.
Slåss kan for øvrig være kinkig å bøye. Ifølge Språkrådet bøyes det slik: slåss (å slåss) - slåss (jeg slåss akkurat nå) - sloss (jeg sloss i går) - slåss (jeg har slåss).
Ja, jeg har funnet ut at det er et lite knippe kjendiser som ofte blir, eller kan bli, omtalt ved fornavn. Et eksempel på dette er Gro (Gro Harlem Brundtland). Jeg vil for øvrig takke Aleks og Nina for viktige bidrag til listen. Brasilianske kunsternavn, navn på konger, og andre som bare har ett kjent navn, er ikke tatt med.
Og noen tvilstilfeller:
Det var da faen meg fler. Surt å ikke komme på alle, men det er vel bare på sin plass siden jeg fram til nå har prøvd å lagre alt i hukommelsen. Hadde vært artig å høre om dere kan komme på noen fler, og da kanskje spesielt ikke-statsledere.